Den største forandringen etter reformen var endring av harde konstonanter. I 1907 ble mange bløte konstonanter (som oppsto i ord under unionstiden) fornorsket og byttet med harde konstonanter. Bokstaver som P, T, K tok over for de bløte B, D og G. Preteritum i mange ord ble forenklet, ordet “kastede” ble til “kastet”.
Innføringen av harde konstonanter var et av i alt 6 forslag Knud Knudsen kom med for å forandre språket. Språkreformen i 1907 slo fort gjennom, fordi den inneholdt endringer som de dominerende klassene i samfunnet hadde godt av. I tillegg hang det en nasjonal stemning i luften i etterkant av unionsoppløsningen i 1905. Norge var klar for en fornorskning i språket.
-Marianne
